Norvern er stiftet

Jeg er foreldreløs. Min far var min nærmeste «beredskapsvenn» – en sånn som alltid hadde kontroll på alt, en jeg kunne ringe i tilfelle noe skjedde eller ikke skjedde. Han dukket alltid opp i tide og utide for et besøk, en middag eller en samtale. Min mor visste alle hverdagstriksene i boken. Alt fra «å få bort en flekk», sause-oppskrifter til å stable ved stabilt. Vår time på telefonen hver dag, gjorde at jeg følte jeg hadde kontroll på oppgaver, livet og følelser.

I dag bor jeg i Hamar, omgitt av nye venner og et nytt fellesskap. Siden mine foreldre har gått bort, er det ingen som løper ned døra mi når noe må gjøres. Heldigvis har jeg et nettverk av gode venner som gjerne tilbyr meg hjelp. Jeg må innrømme at jeg er litt dårlig på å ta imot.

Den siste tiden, ja jeg vil si de siste 4 årene, har vi blitt utsatt for ulike pressede situasjoner. Det er mye jeg kunne nevne, men jeg vil holde fokus på spesielt en ting. Det at så mange som 1 av 6 nordmenn tenker at krig kan oppstå i Norge og Norden. Anbefalingen er nå at vi bør kunne klare oss selv i minimum 7 dager. Og det har fått meg til å tenke mye på hvilken situasjon vi står i. Fordi jeg er mer en snittet opptatt av å hjelpe folk, så ser jeg et rom i beredskapsbildet som jeg ønsker å fylle.

Å være beredt handler om så mye mer enn vann på dunk og hermetikk i skapet. Det handler om å vite hvem som er rundt deg, hvem du kan ringe, og hvem som kan ringe deg. Det handler om å låne sukker av naboene dine, om å åpne opp for nye vennskap og om å bygge tillit før du trenger den. Kanskje på tide å ta opp almanakken og notere seg nummere og planlegge i tilfelle noen av scenariene vi har på blokka faktisk skjer. Strømbrudd, skogbrann og ja ... krig.

Så spør deg selv: Hvem er du i det store bildet? Hvem har du med deg? Og hvem skal du beskytte?

Ditt bidrag er kanskje mye viktigere enn du tror. Og jeg vil påstå at det er på tide å ta tilbake litt gamle metoder for å bygge et mer robust samfunn. Jeg kunne sagt: Legg bort telefonen og hils på en fremmed på tur, men det er på tide å ta neste steg. Invitere noen venner eller naboer hjem for å snakke om trygghet. Om beredskapslageret, og om hvem som passer på hvem i tilfelle noe skjer.

Jeg vet ikke med deg, men for meg så er det en god start.

Pia Haugseth, Gründer av Norvern