Bør beredskap bli en del av det vi lærer på skolen?

Nå kan nettopp denne typen kunnskap bli en større del av skolehverdagen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har varslet at regjeringen ønsker å utvikle et beredskapsopplegg for elever i videregående skole. Elevene skal blant annet kunne lære om beredskap, egenberedskap, verneplikt, totalforsvaret og Forsvaret. Opplegget skal utvikles i samarbeid med Forsvaret og fylkeskommunene, og enkelte skoler kan få prøve det allerede i 2027.

Det er lett å lage overskriften:

«Nå skal elevene rustes for krig.»

Men kanskje handler dette om noe langt større enn krig.

Beredskap er også hverdagskompetanse.

En alvorlig krise trenger ikke begynne med sirener.

Det kan være ekstremvær. Flom. Skogbrann. Langvarig strømbrudd. Bortfall av mobilnett. Evakuering. Mangel på vann. Eller en sikkerhetspolitisk situasjon som påvirker helt vanlige lokalsamfunn.

I alle disse situasjonene trenger samfunnet mennesker som ikke bare vet at noe kan skje, men som har en grunnleggende forståelse av hva de selv kan gjøre.

Derfor bør beredskap kanskje betraktes på samme måte som førstehjelp og svømmeopplæring:

Som praktisk kunnskap vi håper at vi aldri virkelig får bruk for – men som kan være svært verdifull den dagen vi gjør det.

Fra «noen kommer og hjelper» til «jeg kan også bidra».

Det kanskje viktigste ungdom kan lære om beredskap, er at samfunnet ikke bare består av profesjonelle beredskapsaktører.

Totalforsvaret handler også om sivilsamfunnet.

I en større krise vil vi fortsatt trenge mennesker som kan lage mat, organisere, kommunisere, kjøre kjøretøy, reparere ting, gi førstehjelp, ta vare på barn og eldre, oversette språk, håndtere digitale verktøy og hjelpe naboen.

Ungdom sitter allerede på enorme mengder kompetanse.

Spørsmålet er om de selv vet hvor verdifull den kan være.

Beredskap må læres – og øves

Det holder heller ikke nødvendigvis å lese om egenberedskap én gang.

Kunnskap blir langt mer verdifull når vi får bruke den.

Hvordan reagerer du når du må løse en oppgave uten mobiltelefon? Hva tar du med deg dersom du får ti minutter på å forlate huset? Klarer en gruppe ungdommer å organisere mat, informasjon og oppgaver dersom strømmen blir borte?

Slike øvelser trenger ikke være dramatiske eller skremmende.

Tvert imot.

God beredskapsopplæring bør gi ungdom mestring, forståelse og handlingskompetanse – ikke frykt.

Utdanningsdirektoratet understreker allerede at skoler må arbeide kontinuerlig med beredskap for alvorlige hendelser, og har egne råd om både øvelser og hvordan voksne bør snakke med barn og unge om krig og frykt.

Kanskje dette er en kompetanse vi burde ta med oss videre.

Vi bruker mange år på å bygge en CV som forteller hvilken utdanning og arbeidserfaring vi har.

Men det finnes også en annen type kompetanse.

Hva kan jeg når noe skjer?

Kan jeg førstehjelp? Kan jeg lage mat uten strøm? Vet jeg hvordan jeg finner riktig informasjon i en krise? Har jeg deltatt på en beredskapsøvelse? Kan jeg hjelpe andre? Vet jeg hvilken rolle jeg selv kan ha?

Hvis ungdom allerede på skolen begynner å forstå og utvikle denne typen ferdigheter, bygger vi ikke bare egenberedskap.

Vi bygger sivil kapasitet.

Og kanskje er det nettopp det viktigste med forslaget.

Vi forbereder ikke ungdom på at det skal bli krig.

Vi lærer en ny generasjon at de har en rolle når samfunnet blir satt på prøve.